Everyday Mask
Somewhere deep inside her slumber something was nagging her. Exhausted and drunk with sleep that she was, it took some time before she realized it was the alarm bell ringing out the warning of a new day.
Slowly and drowsily, she climbed out of bed, put her feet down onto the floor, and lumbered into the bathroom.
There had been some sleep last night, at least a couple of hours.
A couple of hours of chaos where she was mercilessly tossed from one nightmare to the next...
It could hardly be regarded as rest, as she awoke more fatigued than when she laid down.
If only she could just wake up. Shake it off, shrug and dismiss it as the bad dream it was...
But it was more than just a bad dream...
Every shadow lurking there, every single ghost she fought at night were familiar faces from her life.
Every scene she was thrown back and forth between were scenarios from her everyday life that together made up her adolescence...
Would they ever let her know the feeling of peace? Although far from awake, she found the bathroom and got into the shower.
She stood there scrubbing herself over and over until the last drop of hot water was spent, but felt no cleaner.
She brushed her teeth until her wrist was sore, but the taste in her mouth still lingered...
no help in that today either.
She got dressed and flashed a quick glance at the mirror.
She felt more than saw that it was going to take more than one layer of makeup to cover up...
Foundation, rouge, eye shadow, mascara, lipstick... layer by layer, she painted it on.
Little by little her everyday mask came into place...
she checked her watch and noticed she was late.
She quickly finished up and went out into the hall.
Jacket on.
Another quick check in the mirror,
and a last layer of lipstick for her everyday mask.
She grabbed her keys and locked the door as she stepped out into the world,
determined.
Into another everyday
carrying the cheerful, satisfied smile she had read somewhere was expected of her...
søndag 31. mai 2015
onsdag 8. april 2015
Halvferdig dikt
Eit utkast eg har planlagt gjera ferdig sidan 2003, er vel lite truleg det vert gjordt når det ikkje har skjedd til nå...
Sterk - svak?
Du er så sterk
du klara det eine
- sa han
Eg er så svak
eg klara kje det andre
- sa ho
Du er så sterk
eg skjønnar ikkje korleis
du taklar alt det
- sa han
Eg er så svak
fatte ikkje kvifor det kjennes som
eg knekk av berre dette
- sa ho
Du er så sterk
eg hadde aldri våga
gjera slik
- sa han
Eg er så svak
eg våga ikkje eingong
å gjera sånn
- sa ho
Eg er så sterk
eg hadde aldri klara
bere halve børa di
- sa han
Eg er saa svak
eg vert tynga av
berre denne litle børa
- sa ho
Ho fekk rett...
2003
Sterk - svak?
Du er så sterk
du klara det eine
- sa han
Eg er så svak
eg klara kje det andre
- sa ho
Du er så sterk
eg skjønnar ikkje korleis
du taklar alt det
- sa han
Eg er så svak
fatte ikkje kvifor det kjennes som
eg knekk av berre dette
- sa ho
Du er så sterk
eg hadde aldri våga
gjera slik
- sa han
Eg er så svak
eg våga ikkje eingong
å gjera sånn
- sa ho
Eg er så sterk
eg hadde aldri klara
bere halve børa di
- sa han
Eg er saa svak
eg vert tynga av
berre denne litle børa
- sa ho
Ho fekk rett...
2003
Ein tekst som er skrevet for minst 25 år sidan
Norkre få linjer skrevet i ein skule oppgave langt tilbake i tid...
VINDEN
Vinden kjem
kastande
Rufsar til
håret
Rufsar til
tankane
HÅN
VINDEN
Vinden kjem
kastande
Rufsar til
håret
Rufsar til
tankane
HÅN
Temaet i dikta mine er ikkje av det muntre slaget...
Seksuelle overgrep
Seksuelle overgrep -
ordet kjem hoppande
ut av TVen min
som ei brennande pil
borar seg inni meg,
smertene eksploderer,
men ordet fangar.
Eg sit fastlenka,
syg til meg kvart ord,
kvar brennande pil,
klare ikkje rive meg laus.
Orda dansar
i tankane mine,
dansar med minna mine,
dansar fort,
dansar fortare,
dansar fortare, fortare, fortare
Blir svimmel
Smertene brenn
Tankane kokar
Tårene trillar
Eg vil ha fred
Eg vil ikkje høyra meir
Eg vil ikkje sjå meir
Eg vil ha fred
Eg treng kvila
Strekk meg etter
fjernkontrollen,
men kan ikkje skru av,
kroppen nekte skru av,
må få med kvart ord,
må få med kvart bilete,
kvar brennande pil
Lengta etter ein dag,
ein vakker fredfull dag,
ein dag då seksuelle overgrep
har vorte eit begrep,
eit ord,
vorte ein ufarleg glose
Glose...
... ikkje brennande pil.
HÅN 2003
Vår frues kirke
Diktet Vår frues kirke har eg justert fram og tilbake på til bruke i forskjellige anledningar... her er orginal versjonen slik eg skreiv den i tanke og bønneboka ei natt i 2009 og slik eg las det i fjernsynsprogrammet Perler og brostein...
Vår frues kirke
Ein stad for sorg
Ein stad for sinne
Ein stad for uro
Ein stad for uvisse
Ein stad for angst
Ein stad for fred
Ein stad fpr ro
Ein stad for omtanke
Ein stads for glede
Ein stad for tårer
Ein stad for smil
Ein stad for MESTRING
I dag
ein stad for tanke
og ettertanke...
HÅN 2009
Takk for alt du gav meg, Molla...
Naar snille, gode Molla døde 7. august måtte eg feste nokre ord på papiret til minnegudstjenesten 15. august...
Eg har verdens beste gamle damer...
...at ei av dei ikkje er her lenger kjennes uforståelig, tomt og trist.
Snille, gode Molla
tusen, tusen takk for alt.
Takk for all kjærleik, varme, omsorg og glede du tilførte livet mitt.
Eg vil aldri gløyme smilet og varmen i stemma di
kvar gong du la armen rundt meg og sa du skulle
ha adoptert meg
hadde det ikkje vore for att
du trudde eg ville bli alt for vanskelig å oppdra.
Eg vil aldri gløyme stoltheten og gleda
som skein i augo dine den gongen
eg vart interjua og skulle lese Halldis Moren Vesaas på radio
i forbindelse med Vår Frue for Haiti.
Du forklarte journalisten at ho måtte la deg sitte der med meg
for du hadde ikkje mulighet til å sjå meg under forestillingen
og eg var jenta di.
Du holdt handa mi heile tida...
Eg gløymer nok aldri ein einaste av gongene eg las Halldis Moren Vesaas til deg.
Eg trur aldri nokon har verdsatt noko eg har lest meir enn du gjorde.
Eg gløymer aldri støtta og varmen
når du beskyttande tok rundt meg
kvar gong eg kom for å klage på at Solveig kjefta på meg.
Eg vil garantert savne å ha ei... ha deg, Molla... som alltid støtta meg 100% (og litt til),
som alltid tok mi side,
sjølv når eg visste eg tok feil så visste eg at du ville ta mitt parti...
Eg oppdaga korleis kjærleiken som møtte meg i dine auger
var like sterk same kva eg fann på...
Eg veit den var-
Eg testa-
Huska ein samtale kor eg presenterte mine feil
klart, tydilg og med store bokstavar...
men eg gjekk lei...
du vart ikkje skremmt, eller skuffa, eller noko som helst...
Ein anna ting eg aldri vil gløyme er korleis du ville
gifte meg vekk til omlag annakvar mann som kom inn kyrkje døra...
du fann ein kvalitet i dei alle.
Huska nysgjerrigheten og håpet i stemma di kvar gong eg nevnte ein mann....
Du ville så gjerne få meg gift,
ville så gjerne eg skulle finne ein som gav meg det din kjære mann gav deg....
Samtalane me hadde når me stod ute og røykte
vil eg heller aldri gløyme,
då hendte det rett som det var, det meste av tida,
at me gjekk ut av desse rollane våre med meg som
den trasselige, uregjerlige ungen som måtte
passast på og prøvast å oppdra og du var
den kjærlige, tålmodige omsorgspersonen som tok vare på
og beskytta den uregjerlige ungen mot verda og mot seg sjølv...
Der ute med røyken møttes me meir på same nivå og hadde dei
seriøse, djupe og personlige sammtalane,
samtalar eg virkelig verdsatte.
Og sjølv om det er
MI KYRKJE
MI BOK
MINE GAMLE DAMER
MI FANTASTISKE MOLLA
...så vill eg heller aldri gløyme kva eg såg deg
gi dei andre som kom inn her i kyrkja.
På facebook statusen eg la ut etter Solveig hadde fortalt meg
at du hadde forlatt oss, var TP inn og takka deg for alt du hadde gidt han...
ord eg veit kom fra hjerta hans.
Eg gløymer aldri
Eg gløymer aldri
Eg gløymer aldri lista er så uendelig lang...
Snille, gode Molla
du gav så ufattelig masse.
Tusen, tusen takk
takk for at du blei her blant oss lenge nok til at eg rakk komme frå Thailand
Takk for du opna augene og strauk meg over kinnet når eg kjefta på deg (sjølv så svak og sjuk hadde du noko å gi)
Takk for du venta så eg rakk sei hade, rakk gi deg dei siste klemmane,
rakk sei kor uendelig gla eg var i deg.
Når eg besøkte deg siste gongen ba eg deg kvile, finne styrke til å komme tilbake for å ta vare på meg.
Eg påpeikte at du måtte tenke på at alt arbeide med å passe på meg var så stor oppgave at du kunne ikkje overlate alt til Solveig.
Men ta det med ro Molla
KVIL I FRED
... for sjølv utan deg så har eg verdens beste gamle damer
og dei stiller opp og hjelper Solveig å ta vare på meg...
Eg har verdens beste gamle damer...
...at ei av dei ikkje er her lenger kjennes uforståelig, tomt og trist.
Snille, gode Molla
tusen, tusen takk for alt.
Takk for all kjærleik, varme, omsorg og glede du tilførte livet mitt.
Eg vil aldri gløyme smilet og varmen i stemma di
kvar gong du la armen rundt meg og sa du skulle
ha adoptert meg
hadde det ikkje vore for att
du trudde eg ville bli alt for vanskelig å oppdra.
Eg vil aldri gløyme stoltheten og gleda
som skein i augo dine den gongen
eg vart interjua og skulle lese Halldis Moren Vesaas på radio
i forbindelse med Vår Frue for Haiti.
Du forklarte journalisten at ho måtte la deg sitte der med meg
for du hadde ikkje mulighet til å sjå meg under forestillingen
og eg var jenta di.
Du holdt handa mi heile tida...
Eg gløymer nok aldri ein einaste av gongene eg las Halldis Moren Vesaas til deg.
Eg trur aldri nokon har verdsatt noko eg har lest meir enn du gjorde.
Eg gløymer aldri støtta og varmen
når du beskyttande tok rundt meg
kvar gong eg kom for å klage på at Solveig kjefta på meg.
Eg vil garantert savne å ha ei... ha deg, Molla... som alltid støtta meg 100% (og litt til),
som alltid tok mi side,
sjølv når eg visste eg tok feil så visste eg at du ville ta mitt parti...
Eg oppdaga korleis kjærleiken som møtte meg i dine auger
var like sterk same kva eg fann på...
Eg veit den var-
Eg testa-
Huska ein samtale kor eg presenterte mine feil
klart, tydilg og med store bokstavar...
men eg gjekk lei...
du vart ikkje skremmt, eller skuffa, eller noko som helst...
Ein anna ting eg aldri vil gløyme er korleis du ville
gifte meg vekk til omlag annakvar mann som kom inn kyrkje døra...
du fann ein kvalitet i dei alle.
Huska nysgjerrigheten og håpet i stemma di kvar gong eg nevnte ein mann....
Du ville så gjerne få meg gift,
ville så gjerne eg skulle finne ein som gav meg det din kjære mann gav deg....
Samtalane me hadde når me stod ute og røykte
vil eg heller aldri gløyme,
då hendte det rett som det var, det meste av tida,
at me gjekk ut av desse rollane våre med meg som
den trasselige, uregjerlige ungen som måtte
passast på og prøvast å oppdra og du var
den kjærlige, tålmodige omsorgspersonen som tok vare på
og beskytta den uregjerlige ungen mot verda og mot seg sjølv...
Der ute med røyken møttes me meir på same nivå og hadde dei
seriøse, djupe og personlige sammtalane,
samtalar eg virkelig verdsatte.
Og sjølv om det er
MI KYRKJE
MI BOK
MINE GAMLE DAMER
MI FANTASTISKE MOLLA
...så vill eg heller aldri gløyme kva eg såg deg
gi dei andre som kom inn her i kyrkja.
På facebook statusen eg la ut etter Solveig hadde fortalt meg
at du hadde forlatt oss, var TP inn og takka deg for alt du hadde gidt han...
ord eg veit kom fra hjerta hans.
Eg gløymer aldri
Eg gløymer aldri
Eg gløymer aldri lista er så uendelig lang...
Snille, gode Molla
du gav så ufattelig masse.
Tusen, tusen takk
takk for at du blei her blant oss lenge nok til at eg rakk komme frå Thailand
Takk for du opna augene og strauk meg over kinnet når eg kjefta på deg (sjølv så svak og sjuk hadde du noko å gi)
Takk for du venta så eg rakk sei hade, rakk gi deg dei siste klemmane,
rakk sei kor uendelig gla eg var i deg.
Når eg besøkte deg siste gongen ba eg deg kvile, finne styrke til å komme tilbake for å ta vare på meg.
Eg påpeikte at du måtte tenke på at alt arbeide med å passe på meg var så stor oppgave at du kunne ikkje overlate alt til Solveig.
Men ta det med ro Molla
KVIL I FRED
... for sjølv utan deg så har eg verdens beste gamle damer
og dei stiller opp og hjelper Solveig å ta vare på meg...
EG HAR VERDENS BESTE GAMLE DAMER
Nokre ord til mine gamle damer ein open mikrofon kveld i Vår frue kirke, rett nok er ikkje alle orda skrevet av meg, Maja skreiv meste delen...
EG HAR VERDENS BESTE GAMLE DAMER
23. februar 2011 kl. 06:31
Vår frue kirke
Ein stad for sorg
Ein stad for sinne
Ein stad for uro
Ein stad for uvisse
Ein stad for glede
Ein stad for angst
Ein stad for fred
Ein stad for ro
Ein stad for samhold
Ein stad for smil
Ein stad for samtale
Ein stad for tårer
Ein stad for meg og mine gamle damer...
Mine gamle damer.... eg har verdens beste gamle damer... gamle damer i alle aldera (og av begge kjønn)... dei er der for meg, stille opp, passe på,
gjer alt dei kan for at eg skal ha det bra, og ikkje berre for meg...
Men no snakkar me om meg og eg har som sagt verdens beste gamle damer som stiller opp og gjer ein masse for meg... og mine gamle damer er blitt eit begrep ikkje berre i kyrkja... begrepet når lenger enn så...
Eg er noko makelig annlagt og trivest med folk som er der, stille opp og gjer ting for meg...
Når eg satte meg ner for å skriva om desse fantastiske damene mine var det jo naturlig for meg å kikke rundt meg for å sjå kven eg kunne få til å gjer da for meg og som sagt har begrepet nådd langt utanfor kyrkja, så eg tok ein telefon til Stord, til datter mi Maja Synnøve og høyrte om ho ville gjer da, ikkje lenge etter kom ein mail...
"Mamma og hennes gamle damer (som /og Filip). Hva kan jeg si om dem? Vell det er vell mye som kan sies, om både dem og forholdet mellom de, spørsmålet er vell bare hvor i all verden jeg skal begynne. Okei jeg begynner med den yngste
, søte, blonde, blå øyde Filip, han er i starten av 20 årene og kjempe søt. Burde han virkelig henge med gamle 40årige mamma? Han burde heller henge med noen litt yngre, sånn som meg. Hva er det som får alle til å henge med mamma? Okei, de ”gamle damene” hennes blir vell på sett og vis som støttekontakter da. De sitter oppå henne og tvangsforer henne, for ikke å snakke om at de sørger for at skoene hennes er knyttet. Er dette et sundt forhold? Og bør Filip virkelig ta det som et kompliment at han er en gammel dame? Min teori om disse gamle damene som lystrer mammas minste lille vink, er hjernevasking. Altså, hvem med sine fulle fem lystrer mamma? Til og med jeg har skjønt at det ikke er smart, og hun er moren min, er det ikke et instinkt som skal få en person til å høre etter moren sin som en hjernevasket hund? Det instinktet har åpenbart glemt meg.
Mamma har disse bevegelsene, eller hint om du vil kalle det det som fremdeles sitter fast hos meg, som for eksempel når hun sier ”er du glad i meg?” Da vil hun ha kaffi. Hvis hun sparker, vil hun ha cola. Slår hun vil hun ha vingummi. Hun slår og sparker riktignok ikke hardt, mer som smådulting, men dere tar poenget. De tre er de av hennes mange kommandoer som fremdeles sitter. Bruker hun disse kommandoene på de gamle damene også? I så fall så synes jeg synd på de, gudene må vite hva hun får de til å gjøre. I frykt av å høres ut som en små skummel forfølger så skal jeg ikke bruke ordet, observert, men jeg har tilbrakt tid med mamma og de gamle damene. Og jeg må faktisk innrømme, at jeg liker Astrid, hun tok med meg og mamma ut og spiste, hun er en kjempe trivelig dame, og hun virker til og med oppegående! Jeg har jo da også møtt Molla og Solveig, de virker også som snille, oppegående, fornuftige damer, hvorfor er de slavene til mamma? Det må da også sies at mamma ikke akkurat perfekt, hun eier ikke filter og hun kler seg i miniskjørt og hat. Og hun gjør, sier og har på seg det hun vil. Disse stakkar gamle damene prøver å redde det hun har igjen av verdighet, men nei da, hun er sta. Hva er det som får disse fantastiske damene (og Filip) Til å være så snill og fantastisk mot mamma? Hva er det? Jeg klarer ikke å se det, jeg mener de bør springe så fort de kan i motsattretning mens de har sjansen, kanskje når hun snur seg vekk et sekund, eller når hun leser, eller når hun reiser. Jeg sier bare SPRIIIIING før det er for sent! Redd deg selv!!!!
Men det må da også sies, at mamma er smart, og slu. Hun vet at livet er så utrolig mye bedre når hun har sine gamle damer, og Filip, ved sin side. Selv om det ikke er helt naturlig. Hun har skjønt det, himmel på jord er å være omringet av fantastiske mennesker som stiller opp for deg! Mamma har funnet sine, så det er ikke tvil om at mamma er heldig og smart, tvilen ligger på de som gjør det frivillig."
Hmmmm lika kje alt i den teksten hennas... deler av den lika eg kje litt eingong... men eg ba vel om da, så eg måtte vel berre sleppa ho til ordet... ho har jo tydeligvis forstått det viktigaste... eg har verdens beste gamle damer.
Kven som er i kategorien har variert litt, nokon har komme og gått, Eli, Solveig, Molla, Trude,Filip, Margareth, Maja, Steinar, Astrid, Lill, Erna, Solfrid (berre for å nevna nokon), fantastiske medmennesker som stille opp og gir av tida si, ikkje berre til meg, til faste gjester, til tilfeldig forbipasserande, til kvar og ein som treng det.
Mine fantastiske gamle damer som eg sette fantastisk masse pris på, er blitt utrulig gla i og som heile byen bør ver utrulig takknemlig for at er til.
EG HAR VERDENS BESTE GAMLE DAMER
23. februar 2011 kl. 06:31
Vår frue kirke
Ein stad for sorg
Ein stad for sinne
Ein stad for uro
Ein stad for uvisse
Ein stad for glede
Ein stad for angst
Ein stad for fred
Ein stad for ro
Ein stad for samhold
Ein stad for smil
Ein stad for samtale
Ein stad for tårer
Ein stad for meg og mine gamle damer...
Mine gamle damer.... eg har verdens beste gamle damer... gamle damer i alle aldera (og av begge kjønn)... dei er der for meg, stille opp, passe på,
gjer alt dei kan for at eg skal ha det bra, og ikkje berre for meg...
Men no snakkar me om meg og eg har som sagt verdens beste gamle damer som stiller opp og gjer ein masse for meg... og mine gamle damer er blitt eit begrep ikkje berre i kyrkja... begrepet når lenger enn så...
Eg er noko makelig annlagt og trivest med folk som er der, stille opp og gjer ting for meg...
Når eg satte meg ner for å skriva om desse fantastiske damene mine var det jo naturlig for meg å kikke rundt meg for å sjå kven eg kunne få til å gjer da for meg og som sagt har begrepet nådd langt utanfor kyrkja, så eg tok ein telefon til Stord, til datter mi Maja Synnøve og høyrte om ho ville gjer da, ikkje lenge etter kom ein mail...
"Mamma og hennes gamle damer (som /og Filip). Hva kan jeg si om dem? Vell det er vell mye som kan sies, om både dem og forholdet mellom de, spørsmålet er vell bare hvor i all verden jeg skal begynne. Okei jeg begynner med den yngste
, søte, blonde, blå øyde Filip, han er i starten av 20 årene og kjempe søt. Burde han virkelig henge med gamle 40årige mamma? Han burde heller henge med noen litt yngre, sånn som meg. Hva er det som får alle til å henge med mamma? Okei, de ”gamle damene” hennes blir vell på sett og vis som støttekontakter da. De sitter oppå henne og tvangsforer henne, for ikke å snakke om at de sørger for at skoene hennes er knyttet. Er dette et sundt forhold? Og bør Filip virkelig ta det som et kompliment at han er en gammel dame? Min teori om disse gamle damene som lystrer mammas minste lille vink, er hjernevasking. Altså, hvem med sine fulle fem lystrer mamma? Til og med jeg har skjønt at det ikke er smart, og hun er moren min, er det ikke et instinkt som skal få en person til å høre etter moren sin som en hjernevasket hund? Det instinktet har åpenbart glemt meg.
Mamma har disse bevegelsene, eller hint om du vil kalle det det som fremdeles sitter fast hos meg, som for eksempel når hun sier ”er du glad i meg?” Da vil hun ha kaffi. Hvis hun sparker, vil hun ha cola. Slår hun vil hun ha vingummi. Hun slår og sparker riktignok ikke hardt, mer som smådulting, men dere tar poenget. De tre er de av hennes mange kommandoer som fremdeles sitter. Bruker hun disse kommandoene på de gamle damene også? I så fall så synes jeg synd på de, gudene må vite hva hun får de til å gjøre. I frykt av å høres ut som en små skummel forfølger så skal jeg ikke bruke ordet, observert, men jeg har tilbrakt tid med mamma og de gamle damene. Og jeg må faktisk innrømme, at jeg liker Astrid, hun tok med meg og mamma ut og spiste, hun er en kjempe trivelig dame, og hun virker til og med oppegående! Jeg har jo da også møtt Molla og Solveig, de virker også som snille, oppegående, fornuftige damer, hvorfor er de slavene til mamma? Det må da også sies at mamma ikke akkurat perfekt, hun eier ikke filter og hun kler seg i miniskjørt og hat. Og hun gjør, sier og har på seg det hun vil. Disse stakkar gamle damene prøver å redde det hun har igjen av verdighet, men nei da, hun er sta. Hva er det som får disse fantastiske damene (og Filip) Til å være så snill og fantastisk mot mamma? Hva er det? Jeg klarer ikke å se det, jeg mener de bør springe så fort de kan i motsattretning mens de har sjansen, kanskje når hun snur seg vekk et sekund, eller når hun leser, eller når hun reiser. Jeg sier bare SPRIIIIING før det er for sent! Redd deg selv!!!!
Men det må da også sies, at mamma er smart, og slu. Hun vet at livet er så utrolig mye bedre når hun har sine gamle damer, og Filip, ved sin side. Selv om det ikke er helt naturlig. Hun har skjønt det, himmel på jord er å være omringet av fantastiske mennesker som stiller opp for deg! Mamma har funnet sine, så det er ikke tvil om at mamma er heldig og smart, tvilen ligger på de som gjør det frivillig."
Hmmmm lika kje alt i den teksten hennas... deler av den lika eg kje litt eingong... men eg ba vel om da, så eg måtte vel berre sleppa ho til ordet... ho har jo tydeligvis forstått det viktigaste... eg har verdens beste gamle damer.
Kven som er i kategorien har variert litt, nokon har komme og gått, Eli, Solveig, Molla, Trude,Filip, Margareth, Maja, Steinar, Astrid, Lill, Erna, Solfrid (berre for å nevna nokon), fantastiske medmennesker som stille opp og gir av tida si, ikkje berre til meg, til faste gjester, til tilfeldig forbipasserande, til kvar og ein som treng det.
Mine fantastiske gamle damer som eg sette fantastisk masse pris på, er blitt utrulig gla i og som heile byen bør ver utrulig takknemlig for at er til.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)